(tomt)

Havet lå blikkstille foran henne, ikke en krusning gled over den mørke overflaten. Snart ville dagens første solstråler speile seg i vannet og gjøre det til et gnistrende sølvfat, men hun måtte vente i enda noen timer før det skjedde. Hun elsket å sitte og se utover det mørke havet, vitende om at snart ville lyset fortrenge det sorte ytret, mens alt under overflaten forble mørkt og skjult for menneskene.